Jeg har stor sans for den portugisiske dikteren og filosofen Fernando Pessoa og leser for tiden "Uroens bok" - en samling små livsfilosofiske tekster som er samlet og satt sammen til en bok etter hans død. Der skriver han (nr. 4). "Jeg elsker ord! Ellere rettere sagt: jeg elsker å orde. Ordene er for meg kropper man kan ta og føle på, synlige sirener, sanselighet i kjøtt og blod. Kanskje skyldes det at jeg er blottet for interesse for den virkelige sanseligheten, i tanke som i drøm. Mitt begjær har forvandlet seg til det i meg som skaper verbale rytmer og som oppfatter andres. Når de er gode gyser jeg...!
Ja, jeg elsker også "å orde". Ikke egentlig mest ut fra det estetiske (selv om rytmen er viktig og at jeg føler en glede ved gode formuleringer), nei mest ut fra et behov for å uttrykke meg, for å bli mine egne tanker bevisst. Jeg føler at jeg har et underskudd på dialog-planet. Det som foregår muntlig. At jeg på en måte brenner inne og kommer til kort. Det tar jeg igjen når jeg skriver. Skrivingen blir mitt speil. For mange andre er det tydelig at selve den muntlige dialogen med andre blir en arena for å vise seg fram for seg selv. Ikke bare, selvsagt, men det også.
---
Jeg så plutselig at "Uroens bok" er tilgjengelig gratis på bokhylla.no. Det vil si at du kan lese den på et nettbrett, en PC eller liknende. Her finner du boka. Det fine er at man kan lenke til enkeltsider og på den måten samle og dele sitater.