Språk som går i glemmeboka

Jeg må jo bare tilpasse språket, jeg er jo fra østkanten. Det var brannmannen som sa det. Vi hadde laget et manus til ham. Han skulle si noen ord på en video om hvor viktig det er at brannvesenet får mest mulig informasjon raskt fra et skadested. Det med språket traff meg. Selv om vi var flere som hadde filet på teksten, så var det jeg som hadde skrevet meg gjennom den til slutt. Det var mitt språk. Var disse få setningene så avslørende at han kunne si at dette var et språk fra en annen kultur, en annen måte å si og uttrykke virkeligheten på? Ja, jeg burde jo vite det at språket er avslørende, at det avslører hvem du er og hvor du kommer fra. At språket er en viktig del av din identitet og av hvordan du blir oppfatta av andre.