Jeg sitter og skriver om "gamle dager", om en opplevelse i min ungdom. Da jeg var på ballett på det Kongelige i København. Jeg husket i utgangspunktet etternavnet til forfatteren Ionesco og selve min opplevelse (som ikke hadde noe med stykket å gjøre). Et søk på Wikipedia ga meg hele navnet og at stykket het "Dødens triumf". Da dukket minnet om musikken opp. Det var Savage Rose som laget den. Et nytt søk ga meg info om gruppa (som jeg har et spesielt forhold til gjennom min brors Staffans livsvennskap med en av grunderne av gruppa; Flemming Ostermann som jeg dermed også kjenner) og begrepet "Psykodelisk rock":
href="https://vimeo.com/173594376">Sommer, sommer, sommer from Atle Roijen on Vimeo.
"Att skriva är den enda metod jag känner för att vara med om mitt liv. Det framrusande är bara en förutsättning, en sinnenas grova tagning." Maria Hammarèn.
Lenker
Photo Albums
Recent Posts
juni 2017
| sø | må. | ty. | ons | to. | fr. | la. |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | ||||
| 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
| 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
| 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
« januar 2012 | Main | april 2012 »
11.03.12
04.03.12
Kompani Orheim - rett og slett fenomenal
Kompani Orheim er en utrolig vellykket film. et godt manus, gode skuespillerprestasjoner og en viktig og ærlig fortelling uten fiksfakserier. Den handler om oppvekst generelt, og det å vokse opp med en alkoholisert og autoritær far spesielt. Den er skildret med varme og uten svart-hvit-tegning. Tidskoloritt, ungdom og forelskelse, kamp mot rasisme (kamp mot noe utenfor en selv), Joner er faren - det er ikke spill, han er bare faren. Filmen er et tilbakeblikk i livet og fortelles uten noen form for ekstra filmatiske grep eller effekter; den er ren og ærlig. Kompani Orheim viser hvor enkel og bra en film kan være når bare manus er bra nok. Dette er en sekser på min terning.