@tles

Et øyeblikk

Jeg hører nå til gruppen "reservdelsmänniskan". Onsdag fikk jeg en ny linse i mitt venstre øye; en linse i akryl. Grå stær var årsaken. Det kom i løpet av ett år og jeg så mye dårligere. Legen sa at det var på grensen til at jeg kunne beholde førerkortet. I øyeblikket bruker jeg ikke briller, så det er jo litt av en revolusjon. Problemet er nærsynet - da bruker jeg Nillebriller. Jeg er imponert over operasjonen som var unnagjort på et kvarter. Jeg fikk et opptak og den som vil se kan klikke på lenka: http://vimeo.com/30449158 .Synet er fortsatt ikke helt "normalt" og det varierer litt fra dag til dag. Inngrepet var ikke smertefullt hverken under eller etter. Jeg gikk ut av kontoret og tok en tur i byen før jeg dro hjem.

Å ta verden inn over seg

Jeg synes av og til det er vanskelig å ta verden inn over meg. Det er så mange impulser og ulike spørsmål til enhver tid. Hvor gjør man av alt og hva gjør det med oss, med deg og meg? Verden er ikke (lenger) trygg og forutsigelig. Jeg setter lenger i parentes, for jeg er egentlig usikker på om verden noensinne har vært det, men lar den diskusjonen ligge fordi det lett kan bli en avsporing.  Jeg har fått mer fokus på dette etter mitt besøk i New York. Inntrykkene og mulighetene var så voldsomme, at jeg på et nivå nesten ble lamslått. Times Square er et godt eksempel i seg selv: overdynget med kjempeplakater og videoskjermer i alle størrelser. Jeg kommer tilbake til spørsmålet: Hvor gjør man av alt og hva gjør det med oss, med deg og meg? Man kan bare behandle en brøkdel av impulsene og hva med de impulsene som omsettes til tanker. Tanker som bare blir overflate-tanker, for du kan jo umulig gå i dybden.