Å ta verden inn over seg

Jeg synes av og til det er vanskelig å ta verden inn over meg. Det er så mange impulser og ulike spørsmål til enhver tid. Hvor gjør man av alt og hva gjør det med oss, med deg og meg? Verden er ikke (lenger) trygg og forutsigelig. Jeg setter lenger i parentes, for jeg er egentlig usikker på om verden noensinne har vært det, men lar den diskusjonen ligge fordi det lett kan bli en avsporing.  Jeg har fått mer fokus på dette etter mitt besøk i New York. Inntrykkene og mulighetene var så voldsomme, at jeg på et nivå nesten ble lamslått. Times Square er et godt eksempel i seg selv: overdynget med kjempeplakater og videoskjermer i alle størrelser. Jeg kommer tilbake til spørsmålet: Hvor gjør man av alt og hva gjør det med oss, med deg og meg? Man kan bare behandle en brøkdel av impulsene og hva med de impulsene som omsettes til tanker. Tanker som bare blir overflate-tanker, for du kan jo umulig gå i dybden.