Min bror Staffan og jeg er på en ukes ferie i New York. Sammen skal vi gjøre byen - Brothers in New York. Jeg vil prøve å legge ut mine inntrykk og noen bilder fortløpende. Bloggen er åpen for spørsmål og kommentarer.NB! Hvis videoene bare står og "surrer" - klikk på "Use original player"
23.11. På vei fra flyplassen. Newark. Stor men ikke avskrekkende. Automatiske shuttletog av monorail-typen med små vogner - ikke helt tilpasset mange reisende med store kofferter. Fra terminal til terminal og over på flytoget. Ikke et moderne tog som vi er vant til, men et ganske ordingært og slitt tog. Utgangsdøren pepret med ulike advarselsskilt (for ikke å bli saksøkt antakeligvis). Inn til New York Pennsylvania station. Kjøpte 7-dagers T-banekort. Første inntrykk, slitte systemer, mange mennesker, dårlig informasjon, lite vennlighet (menneskene er også litt slitte?). Staffan mista pengeveska men en reisende stoppet meg og sa fra, Staffan gikk videre. Litt matte etter reisen. Litt forvirra. Jeg hadde funnet ut at hotellet lå på hjørnet av 3. av. og 15 th street ved Irving Place. Tok T-bake til 14.th street. Kun ett stoppested. Vi kunne ha tatt flere for det stoppestedet var ved 7. av. Vi trillet oss nedover langs 14.th street med våre trillebager. Lett duskregn og litt klamt. Slitte bygninger og gater - litt discount-preg. Krysset aveny for aveny. Mange middels høye hus (10 - 12 etasjer). Stoppet og spiste deilig pizza - sprø bunn og smakfull. En av de bedre pizzaene jeg har spist ute. Pepperoni med mange skiver utover, og en annen variant med et slags kjøttfyll. Gikk innom en vinbutikk og Staffan kjøpte en flaske med til rommet. Praktisk med skrukork når man ikke har trekker! En spesiell måte å ordne kassa-systemet på i butikken. Flere parallelle kassa-apparater på hver side på vei ut. Betjeningen ropte eller strakk hånda i været når de var ledige. Mye liv og røre. Det samme så vi i en matvarebutikk. Her var det en kjempekø - nesten som på Linderudsentret på påskeaften i gamle dager... Seinere på kvelden var vi inne i en matvarebutikk som var langt mer strømlinjeformet og moderne. Her kunne man også spise. Et enormt utvalg!
Innom et par elektronikk-butikker. En ordinær (med en fartstid på 100 år!) og en moderne med et enormt utvalg. Et opplevelses-senter. Ser at prisen på elektronikk er ned mot halv pris i forhold til hjemme (i allfall på visse modeller). Her skal vi nok kose oss de nærmeste dagene!
Besøkte en lokal bar. Måtte vise ID-kort for å komme inn. Video på storskjerm. Høyt støynivå. En energisk barkeeper.
-Hun må ha ADHD eller så går hun på coce, sa Staffan. Det er godt på ha med en som kan diagnostisere.
Gin og tonic og en bourbon kom godt med for to litt slitne men fornøyde brødre i New York.
Hotellrommet er slitent men greit. Seafarers international house. Ligger jo veldig sentralt ved Union Square. Lett å finne som sagt. Do og dusj ute i gangen. Airconditioning - hadde den på i natt, men slo den av ved halv firetiden. Det ble ganske kaldt. Helt greit uten å ha den på. Våknet halv fire! Lå og småsov til seks. Da ringte Heidi. Det var deilig å høre hennes stemme - klart og fint. Hadde glemt at jeg var i New York! Fint for meg - da fikk jeg vite at klokka var 12 i Norge. Jeg hadde mista oversikten etter at jeg stilte klokka, og følte at det var litt ubehagelig. Nå er jeg på «track» igjen. Litt sulten. Spiste et par ruter Firkløver som jeg hadde med fra gamlelandet og drakk en slurk Bris (lurer på om jeg egentlig liker Bris bedre enn Farris - at det ikke er så mye kullsyre).
I heisen står det et oppslag: «We know that we don´t have the fastes elevator in town». Så kommer det forslag til hva du kan bruke heisturen til; bli kjent med de andre i heisen, spørre hvor de kommer fra, eller kanskje be en bønn eller... En veldig artig idè å ta med videre.
24.9.11 Maxi-frukost Morgen med maxi-frukost med egg, bacon, toast og pannekaker med masse sirup. Kafeén - Ihop -er åpen hele døgnet og man kan spise hva man vil når man vil. Det utvidede frukostbegrepet. Påfallende mange som er involvert i serveringen. Alle er overstrømmende.
Elektronikk-butikker. Vi droppet bevisst tøyforretninger... Elektronikk er jo meningen med livet (Jfr. Teknikmagasinet)! Apple-store ved Central Park. En skuffelse pga. ombygging. Geleidet inn i et stort rom av vakter og plakater. Fullt av mennesker, bord med maskiner og reoler på veggene. Høyt støynivå og lange køer for å sjekke ut. Ikke helt inspirasjon til kjøp men vi fikk da tak i det vi skulle ha og litt til... Utvalget var egentlig ikke så mye større enn det du kan få tak i her i Norge.
Man kan sove billig i New York, men standarden blir jo der etter. Vi hadde funnet et svært rimelig hotell på nettet. Det viste seg å være et hostell med tett i tett med små rom med to senger i. Gammel, forfallen bygning. Måtte legge i gjen et signert Visa-formulær uten beløp. Skulle dekke eventuell skade som vi måtte komme til å forårsake (Klarspråk hvor er du?)!! For å komme dit vandra vi gjennom halve China-town med våre trillekofferter. Bowery 340 og vi starta på på Bowery 1! Tett i tett av mennesker, ulike dufter og odører, små boder hvor det ble tilberedt og solgt kjøtt, fisk og grønnsaker. Mange politi. Mennesker av alle nasjonaliteter. Etterpå viste det seg at vi kunne ha tatt banen en holdeplass lengre og kommet nesten rett på... Middag på en Italiensk-inspirert restaurant. En god Rib-eye steak. Virkelig smakfull. Satt ute til 11-tiden. «Dopa» oss med litt vin fot å tåle natta. Varmt, myggestikk, mye lys, mange lyder i løpet av natta da folk kom hjem fra fest. Do og dusj i gangen.
25.9.11 Billig, billig... Våkna tidlig med en guffen følelse i kroppen. Våkna flere ganger i løpet av natta. Kroppen på plass etter en dusj. Ned til «resepsjonen». Der satt en ung kvinne og mata sin datter med yoghurt mens hun prøvde å betjene oss. Klarte ikke å finne Visa-formularet. Vi måtte hjelpe henne med å blade gjennom. Fant det etter hvert i et par store bunker med formulærer. En kopp god kaffe og en bagel på Starbucks før vandringen tilbake til Seafarers. - Som å komme hjem, sa Staffan da vi entret resepsjonen. Alt er jo bare så mye bedre enn hostellet nede i Bowery!
Tanken var så å komme oss til Harlem for å overvære en gospel-gudstjeneste. Staffan hadde snakket med presten på hotellet (Seafarers har selvsagt en prest, med tysk opprinnelse) og fått adressen til en spesielt flott kirke. Dessverre bomma vi litt på T-banen - manglende informasjon og innstilte baner gjorde at vi brukte alt for lang tid til at vi kunne nå gudstjenesten. Vi ble avvist utafor og hadde neppe kommet inn uansett pga. at vi hadde på oss knebukser. En svensk mann venta utafor i samme utstyr. Kona hadde fått komme inn men ikke han. Vi prøvde oss på et par andre kirker uten hell. Til slutt fant vi en kaffe og satte oss der. Vi ble sittende lenge, for serveringen var utrolig treig...! Kom i prat med lokalbefolkningen - en operasangerinne som også underviste på college og en TV-skuespiller. Interessant, men vi ble etter hvert trette av å vente på maten...
Kaffen er tynn her, men Starbucks er jo en redning. På ettermiddage dro vi til Museum of modern art - Moma. Gigantisk og flott. Spesialutstilling om elektroniske installasjoner hvor publikum selv kan interagere med kunstverkene. En ny type kunst som ikke er noe uten i samspillet og som endrer seg hele tiden. Interessant, men vil vi ha den typen kunst på veggene? Vet ikke? Kunstverket trer selvfølgelig fram på en helt annen måte og krever noe av deg i stedet for bli borte i bakgrunnen - være noe som man først værer når det er borte... Det er slitsomt å være turist, man skal jo oppleve mest mulig. Slokna i sengen litt over 11 og våkna ikke før 7 neste dag.
26.9 Bursdag i New York Så mange bursdagsgratulasjoner på Facebook. Utrolig hyggelig! Bursdagsfrukost på ihop - omelett med mye godt (bacon selvsagt), toast, pannekaker og kaffe... godt over 1100 kalorier (antar at kaloriene følger samme skala som temperaturen her slik at 1100 kalorier er mye mindre enn våre normalkalorier a la celsius? Man kan jo håpe.... Vi bør nok gå en del i dag....). Det blir bursdagsmiddag med biff og full pakke i kveld. Tror vi skal bevege oss oppover Manhattan og finne et mer sofiistikert sted enn det vi finner her..
En tur med lokalferga over til Staten Island. Passerte frihetsgudinnen på avstand. Ikke så stor som jeg hadde forestilt meg, men likefullt et landemerke. Staten Island var mer kjedelig i allfall i havneområdet. En park, et idrettsanlegg og noen få butikker og restauranter. Kom oss fort tilbake. Ferga var stor og gratis. Store terminaler med kiosker og cafeer, spesielt på Staten Island-side.
27.9 Bluesrock in Greenwich village Staffan hadde vært der før sammen med Flemming Ostermann (en gang i tiden medlem av Savage Rose): Cafe´Wha - en liten jazzklubb i kjelleren. Mange kjente har spilt her. På doen en plakat fra en konsert med Jimmy Hendrix. Et show med en gruppe som vi aldri oppfatta navnet på. Utrolig bra med god kontakt med publikum. To vokalister -en farget ung mann med utstråling, humor og publikumstekke og en farget kvinne med en stor stemme. Utenfor lokalet var det et filmopptak - full pakke med regibord, lyskastere, kameraer etc.
Tidligere på dagen vandret vi gatelangs nedover Brooklyn mot havnekvarterene. Oppdraget var å finne den gamle norske sjømannskriken. Den kirken hvor bestemor Molla trådte sine barnesko. Vi hørte ofte bestemor fortelle om oppholdet i Brooklyn. Hennes far var prest (M.A Brekke fra Ørsta - seinere kjent som døveprest) - dog ikke i den kirken i følge tante Laila. Han fikk sin presteutdannese seinere, men kom tibake ti New York og tjenestegjorde i en annen kirke (Trefoldighetskirken). Likevel; han arbeidet en stund i den norske sjømannskirken og det føltes som om vi var på historisk grunn. Vi fikk lov til å komme inn i kirken, kikke oss rundt og ta bilder. Den lå i et ormåde i forfall - mellom en stor motorvei og havnen. Adressen fant vi på nettet, men veien fram var litt kronglete. Vi måtte spørre mange på vår vei. Blamt annet var vi innom et kontor hvor de gikk inn på Google earth og laget en utskrift til oss. Tenk hvor enkelt det er i vår tid!
På veien tilbake. Lunsj i en park og vandring et stykke på Brooklyn bridge. Artig å se innover Manhattan. Kjøpte to "magnetbilder" fra byen - flotte fotos. Det viste seg at det var fotografen selv som stod på broen og solgte. Stor folkevandring over brua.
28.9 Guggenheim museet og gospel.
Litt hver for oss. Staffan hadde vært på Guggenheim og ville gjøre andre ting. En utstilling med en koreansk kunstner (født før krigen og i et samlet Korea) ved navn Lee Urfan. Filosof og kunstner - opptatt av at kunsten skulle skape en refleksjon mer enn at kunsten skulle uttrykke noe i seg selv. Postmoderne tanker som tiltalte meg. Det handler om relasjonen mellom kunstverket og betrakteren. Han var også en av de første som tok kunsten med ut av galeriene og ut i det virkelige livet. Fikk ikke den store følelsen selv, så her var tankene bak viktigere for meg enn selve kunsten.
Det er ikke alltid så lett å finne tilbake... Vi ville gjerne oppleve gospel og ville finne tilbake til den kirken som vi ikke kom inn i på søndag. Etter mye fram og tilbake og bruk av intuisjon og logikk kom vi fram ti minutter før tiden... Vi hadde nesten gitt opp prosjektet. Vi ble geleidet inn og fikk beskjed om å være stille, og at vi ikke fikk gjøre opptak eller ta bilder. I tillegg måtte vi ikke bare være tilskuere men deltakere. En liten opplevelse. Kor med fargede kvinner, en karismatisk forsanger, en meget intensiv prest som brukte hele seg og hele sitt stemmeregister til å fortelle det glade budskap om at man alltid kan finne veien fram ti gud sev om man tilsynelatende har mistet kontakten. En seremoni full av liv hvor en middelaldrende kvinne vitnet om hvordan hun hadde funnet tilbake til sin datter som hun hadde mistet kontakt med.
Etter kirken spiste vi en skikkelig burger på en fin liten liten restaurant i Harlem. Burger med fullt tilbehør.
Burgeren ble servert delt og på planke. French fries i ei bøtte! Øl-utvalget var ikke så stort - ikke en liten Carlsberg en gang, så vi endte opp med fransk øl.
29.9 Den originale pizzaen Little Italy og Chinatowvn var målene våre i dag. Staffan hadde fått vite at Amerikas første pizzarestaurant lå i litle Italy. På vanlig vis lette vi oss impulsivt fram, og ved hjelp av vennlige mennesker på vår vei fant vi fram til "Lombardi´s": et røft lokale ikke ulikt Peppes, men med mindre "stash" i tak og på vegger. Pizzaen var enkel - tynn bunn, en tomatsaus som var litt anonym, mozarelle, løk, og ansjos på den ene halvdelen og pepperoni-pølse på den andre. Smakte utmerket! Artig å se hvordan hus og mennesker varierer fra område til område. Litte Italia hadde fullt av fortauskafeer med pasta og pizza. På veg ned mot (nedre Broadway) var det mange fornemme og velholdte, litt lavere hus med mange kunstgallerier. Chinatown var mindre befolket denne dagen enn da vi vandret ned til vår "hoorible" overnatting. Små butikker med krimskrams og en god del turister. Vi ble overrasket av et voldsomt regn og jeg kjøtre min første paraply...
30.9 Avreisedag
Litt pusling fram og tilbake. Frukost med egg&bacon på en lokal (ikke konsept) kafe. Typisk amerikansk. Greit nok, ikke så kraftig som på ihop.
På Union Square kom jeg over noe så sjeldent (?) som en amerikansk politisk tegner som skapte tegninger ut fra politiske situasjoner. Jeg kjøpte en tegning av kunstneren RobertSsteel (se www.romasteel.com) og laget et lite intervju om tegningen som du kan se nedenfor:
New York eXtra
Man skulle tro at USA, PRens hjemland, var god på informasjon. Det er de faktisk ikke, ialllfall ikke på «public information» her i New York. T-banen er et godt eller dårlig eksempel på det. Det var også vanskelig å finne fram til flytoget på New York Penn(sylvania) station. Vi måtte spørre flere personer på vår vei. Et problem er selvfølgelig de store bygningene og de ditto avstandene. På T-banen «okket» også New York´ere som vi snakket med seg over at de ofte la om på ruter og hvilke perronger man måtte gå til. Jeg synes selvfølgelig at det er ekstra stress når jeg skal reise, og synes at det er den viktigste skiltingen....
Gatesystemet er jo fint med avenyene langs med Manhattan og gatene på tvers. Ofte er det likevel vanskelig å vite hva som er uptown og downtown og east og vest.
Amerikanerne flest snakker ofte veldig fort så det er vanskelig å høre hva de sier. Enda verre er det jo i høyttalerne på tog, busser osv. De lirer bare av seg en regle som ofte er umulig å forstå for oss uinnvidde. De setter ikke ned tempoet, og vi opplevde sjelden noen overveldende vennlighet.
Vårt hotell var sentralt plassert like i nærheten av Union square. En stor plass med mange butikker og restauranter. I følge en av turistguidene finnes noen av New Yorks beste restauranter her. I tillegg var det et stort grønnsaksmarked med boder. Store var også mange av grønnsakene - kolossale blomkålhoder, maiskolber og paprikaer! Dette var et skikkelig «bondens marked»!
Det tok oss drøye to timer å reise fra hotellet ved 15th street og helt ut til flyplassen. Da skiftet vi T-bane en gang og derfra over til flytoget på New York Penn station. Vi holdt på å komme til kort ved den første T-banesperringen pga. at det bare var en billettautomat som tok amerikanske bankkort. Staffan så en åpning (to betjenter som gikk inn en dør ved siden av sperren, og som lot oss passere med koffertene - trekk kortet når dere har passert sa de), og dermed snek vi faktisk på T-banen i New York. Alternativet hadde vært å gå opp og finne en betjent stasjon. Ikke enkelt. Stasjonene er stort sett ikke lagt til rette for folk med kofferter, barnevogner eller rullestoler. Det blir mye gåing og bæring i trappene.
Innsjekkingen gikk raskt og effektivt på terminal B. Trengte ikke å vise noe annet enn passet - billetten var knytta opp mot den. Ingen dum ide! Området rundt gaten var under ombygging og «servicen» var derfor ganske minimal; bittelite tax-free, en kafe´ med lang kø etc. Suck.... Å andre siden var vi vel ferdigshoppa...
Staffan hadde lyst til å skaffe seg et lesebrett. Han hadde kikket på Samsung Galaxy pga. at den hadde en minnekort-leser innebygd i tillegg til at den spilte av flash og var god på video/direkte TV. Et annet moment er motstanden mot Aplles proprietære løsninger og skepsis til «branding». Han så også på modeller fra Assus og Acer og pendlet litt mellom ulike modeller. Torsdag hadde han bestemt seg, og det ble en Samsyng Galaxy - handlet inn på «Best buy» på Union square. Etter opp-pakkingen ble han litt skuffa: det viste seg at den ikke kunne lese minnekort annet enn med en ekstern leser. Skulle han bytte til en iPad? En ny tur til «Best buy» og det endte med at han kjøpte et USB-adapter. Så blir det spennende å høre erfaringene. Vil videoen være god nok i Staffans trådløse nett, hvordan spiller flashen av etc.
Prisene på elektronikk var ned mot halv pris sammenliknet med Norge. Fristende, fristende! Likevel ble det ikke noen store saker på meg. Kunne godt tenke meg et bedre kompaktkamera, men jeg lot det vente til neste sesong. Jeg er veldig fornøyd med videoen på mitt lille, vanntette Sony-kamera (de videoene du ser her) så det får gjøre jobben sammen med storebror og speilrefleksen. Jeg tror nok jeg skal ta mer bilder med speilrefleksen framover. Noe av fotofølelsen blir borte når man bare «knipser» med et kompaktkamera hvor man av og til ikke se motivet på skjermen pga. sterkt sollys eller mørke.
Jeg kan glede deg med at DN-magasinet har en flott New York-artikkel, så nå kan jeg gi deg tipset at Universitetet i New York er et superkvartal på Manhattan som sperrer flere gater! OBS! OBS! Kristin.
Posted by: Kristin | 26.09.11 at 08.39