@tles

Kulturtur til København

I begynnelsen av oktober var Kristin og jeg på besøk hos Staffan og Winni i forbindelse med Københavns kulturnatt. Et spennende konsept med mange aktiviteter - ikke bare kunst og kultur men også ulike institusjoner og museer. Staffan var en av arrangsjørene for "Kulturnat i Brumleby" hvor Flemming Ostermann og "Oktobergruppen" spilte "gamle kampsange" - bla. Staffans egen "Alle børn i Brumleby"!  Vi besøkte Farmakologisk institutt hvor jeg fikk laget min første "profesjonelle" tablett. (Hadde jeg bare visst hvordan da jeg i ungdommen drev mitt eget medisinfirma, Pharmetro...!). Vi besøkte også et spennende museum - Arken - utenfor København. Der så vi bla. en utstilling av bildekunstneren Oluf Høst. Les mer om Arken her. Eksepsjonelt var en miniutstilling - en jernbanevogn fra Kina hvor det ble vist videoklipp fra Kinas historie. De ble vist på vinduene og i tilfeldig rekkefølge (Som det heter på nettsidene: Filmklippenes tilsyneladende tilfældige sammensætning løsriver de historiske begivenheder fra den officielle fortolkning af historien og viser i stedet en kaotisk historie præget af politiske og sociale spændinger. Den kaotiske stemning bliver derudover underbygget af et virvar af lyde af alt fra tibetansk munkesang og russiske revolutionssange til moderne jazz.). Les mer om den spennende togvognen her og se et lite klipp i min film.

"Hva har jeg gjort for å fortjene dette?"

Er tittelen på en filmkommedie av Pedro Almodovar. En småfornøyelig film om "en kaotisk arbeiderfamilie i en altfor liten leilighet i Madrid". Hva gjør livet og omstendighetene med oss og hva gjør vi med livet og våre drømmer? I wikipedia heter det: "The theme of the downtrodden housewife coping with the travails of everyday life arise repeatedly in the director's work, as do other issues of female independence and solidarity. What Have I Done to Deserve This? is also a critique on consumerism and patriarchal culture. In one scene, the housewife trades her own son so she doesn't have to pay a dentist bill, and in another the only witness of a crime is a lizard, aptly named “Money”." Det stemmer med egne tanker; den trøstesløse tilværelsen i drabantbyen, hovedpersonens hang etter å kjøpe en ny hårføner (?) og proppe seg med lykkepiller. Hun tar også et oppgjør med hennes manns måte å behandle henne på. Morsomt med "øgla" som altså heter penger. Filmen er fra 1984. Kan anbefales selv om jeg ikke synes at det er den største filmen jeg har sett. 

En hard høst så langt...

Nå har jeg gått forkjøla mer eller mindre - av og på - i en hel måned. Begynner å bli skikkelig lei. Siste "kule" bestod av utrolig seigt slim i brystet og "ikke være på nett" i hodet. Alt var tungt og slitsomt. Endelig ser det ut til å slippe. Er fortsatt svak og det er lite som skal tilo for at jeg blir sliten. Likevel; det er lys i tunellen for jeg merker at "livslysten" er på vei tilbake. 

Det er av og til litt slitsomt...

...når hele universet er forandret. Jeg tenker da litt på dette systemet kalt TYPE PAD som har vært hjemmet til mine blogger de siste årene. Nå er hele systemet endret og jeg må prøve meg fram på nytt for å skjønne hvordan det fungerer. Kanskje er det mye bedre, hvem vet, men det betyr mye arbeid og en del frustrasjon. I tillegg; jeg har ikke bedt om det. Jeg har ikke løfta et finger for at det skulle skje...