Jeg er på jakt etter trafikkskiltet som viser en mann med hatt... Han har gått ut av produksjon og er erstattet med en ung, uidentifiserbar type (uten kjønn?). Mann med hatt har likevel ikke gått ut av produksjon. Vi reproduserer typen hele tida... Jeg reproduserer ham selv. Jeg føler at jeg blir eldre og tar alderen inn over meg som en begrensning. Det er nytt spesielt etter at jeg skifta jobb og kom sammen med andre på egen alder. Det er litt skremmende, og jeg føler at jeg må ta noen grep for ikke å falle i egen grav... Jeg sier til meg selv: se på Håkon Lie - den legendariske partisekretæren i Arbeiderpartiet som tilfeldigvis bodde her på Ulvøya. Han ble 103 år og var minst like klar i toppen... For meg er det 44 år dit...
Jeg tror vel at man skal ta sin egen alder på alvor. Det handler jo om å forberede seg på noe nytt; det er for eksempel under ti år til jeg kan gå av med pensjon. Hva skal jeg bruke livet til da? Jobben er jo viktig som en sosial arena, kanskje den viktigste sosiale arenaen og hva da når den blir borte.
Jeg føler at jeg er inne i en fase i livet hvor jeg er mer "mett" (jeg har jo opplevd mye), mer desillusjonert (enten det dreier seg om omorganiseringer på jobben, utviklingen i samfunnet og politikken, eller med hensyn til menneskene... verden går sakte fremover (på noen områder) og på andre (de fleste?) går vi tilbake. Det er i allfall ingen god kraft (til tross for Obama) som styrer verden, men egeninteresse og egoisme (ser finanskrisa og krig og konflikter som et tegn på det).
Jeg har lytta til boka "So long Marianne" - om Marianne som var gift med forfatteren Axel Jensen og seinere var kjæreste og nær venn av Leonard Cohen. En gripende kjærlighetsfortelling om romantikk, illusjonerog kjærlighetens vilkår i en urolig tid. Det handler jo også om min egen ungdom - hippitida (som jeg bare var i utkanten av med besøk på Thy-leiren i Danmark etc.). Tankene om fri kjærlighet og stoffer som kunne øke erkjennelsen... Boka kan anbefales.
Jeg tenker på svigerfar som stadig holder på med nye prosjekter - renoverte badehuset her for et par år siden, setter ut stoler slik at eldre kan ta seg en pust i bakken, kjøper ny PC, holder på med slektsforskningen med stadig fornyet glød, lærer seg å lage nye matretter etc. Jeg beundrer ham i dette og har mye å lære. Stadig nye prosjekter. Det tror jeg er viktig. Du må ikke stoppe opp.
Et annet bilde: konserten med Leonard Cohen. Mannen med hatt som høflig takker for applausen med å ta av seg hatten og holde den inntil brystet. En eldre mann med vefrdighet. Samtidig reiser han verden rundt og holder megakonserter. Ikke akkurat et tegn på at han tar sin egen alder på alvor.
Å leve er kanskje å være en evig prosjektleder, leder for stadig nye prosjekt. Sette seg nye mål. Ikke bare flyte med men sette seg nye spennende mål uten at det blir krampaktig. Hva brenner jeg for, hva er det jeg vil drive med i årene som kommer. De viktigste spørsmålene for tiden?
Hva er jeg opptatt av?
- Menneskelige relasjoner
- Nye former for læring skapende.no er noe av det mest spennende for tiden
- Kommunikasjon og nye/andre måter å skrive på. Jo Bech Karlsen som jobber med skriving på Handelshøgskolen BI har skrevet mye interessant og lærerikt om dette temaet. Det vil jeg forske på
- Nærvær i øyeblikket - øke egen erkjennelse, være mer tilstede, observere, beskrive og reflektere mer
Ellers har jeg lagt ut mine nyttårstanker her.
Ps. Dette er en bloggside under utvikling. Jeg startet med tittelen "Mann med hatt", men etter å ha skrevet meg varm ble det til "Mann uten hatt..."(valg av symbol er jo viktig - språk skaper virkelighet), kanskje jeg heller skal bruke veiskiltet "vegarbeid" eller "under reconstruction"....? -
Har du egne tanker om det å bli eldre. Hva med å dele noen av dem her?
Spenstige krav til studenter i Skapende.no! Her brukes det teknologi for å samhandle, skape og kommunisere godt. Jeg tror vi alle kan ha godt av å kjenne den sikkerheten som ligger i god teknologibeherskelse, slik at teknologien trer i bakgrunnen, men personen får nettopp denne bakgrunnen for å tre fram. Mange næringslivsledere har hatt en slik slentrende stil - som f. eks. Røkke la for dagen i sitt regisserte TV-program.
Selv tenker jeg på det å bli eldre litt på den måten, faktisk - tidligere var jeg mer avhengig av teknologi, nå er jeg mer avslappet i forhold til den. Alt avhenger ikke lenger av at duppeditter fungerer, men det kan være en bra kulissse til det andre vi holder på med - som er å bygge relasjoner!
Hver dag er en sjelden gave - det er vel et av mine motto for tiden. Mange lever virkelig slik - jeg tror jeg fortsatt har tusenvis av dager. Hva kan denne dagen bringe?
Prosjekter er lure å ha - av mange grunner. Å komme sammen - det er essensen!
En venn.
Posted by: Kristin | 09.06.09 at 10.28