...heter en interessant og kanskje litt merkelig bok av Erlend Loe. Det er fortsettelsen på Doppler - beretningen om mannen som bryter med sitt brogerlige liv og flytter til en koie i Nordmarka hvor han blir venn med en Elgkalv (etter at han har tatt livet av moren...). Doppler er en klar sivilisasjonskritikk uten at livet til Doppler synes å være noe alternativ. Denne gangen møter vi Doppler i det han entrer de Værmlandske skoger. Han har rømt til Sverige. Her møter han en gammel, avdanket hippi - en kvinne som går med bambusstaver og røyker hasj og en adelsmann som lever hele livet som speider og som ser det som sin misjon å gjøre Doppler til speider. Boktittelen "Volvo lastvangnar" henspeiler på en lastebil som hippidama har stjålet og som har stått på småbruket i mange år. De ulike livene utfolder seg i boka og Doppler blir en mer eller mindre aktiv (helst mindre) medspiller i de andres prosjekter til han til slutt ikke klarer mer og prøver å bryte ut... Det er mange temaer i boka. Det som fascinerer meg mest er hvordan Loe diskuterer med leseren og hele tiden får oss til å forstå at dette er en historie som han (altså han som skriver) dikter opp. Samtidig mister forfatteren styringen (akkurat som i Sofies verden). Loe diskuterer med forlaget og forlagskonsulenten i teksten. Loe bruker fotnoter som Solstad, men de er plassert i egne "kapitler". Han er også aktiv i bruk av forklarende parenteser. Min vurdering: Boka er interessant og småmorsom, men den evner ikke å sette igang noen metatanker om liv og tilværelse hos meg. Det skrivetekniske fascinerer og inspirerer meg. Fortellingen er forholdsvis minimalistisk i sine beskrivelser. Her og der legger han inn en oppskrift på en kake ol. Diktet "Dine barn er ikke dine barn..." er lagt inn i teksten og i munnen på sønnen til Doppler (som synes at faren svikter sine idealer og reiser hjem til mamma og det borgerlige livet...) uten klar referanse...
Se ellers NRKs anmeldelse: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5100462.html Den sier at det ligger noen store spørsmål om "Skikkelig meta, dette her altså. For meg innebærer ”Volvo Lastvagnar” en artig, ny vri på Loes forfatterskap. Samtidig holder han fast ved en grunnleggende fascinasjon gjennom flere bøker: Hvem er det egentlig som styrer her, jeg mener både i samfunnet, og i det enkelte menneske?". Ellers er anmeldelsen nokså grunn etter min mening (i likhet med min)... den peker på noen metatanker uten å gå inn i dem...