Ferien står for døra

 
 

På mange måter den deiligste dagen: alt ligger foran meg - hele den ubrukte ferien, alle tankene og planene som skal settes ut i livet. Et rom som skal fylles! Samtidig ligger det en frykt der som jeg har vanskelig å sette ord på; at ferien bare skal bli brukt opp uten at det blir det jeg tenker eller kanskje heller føler at den skal bli, en slags følelse av at det skal være over og brukt opp uten at jeg er fornøyd.

Det henger kanskje sammen med mitt "grunnprinsipp" å gjøre mest mulig til enhver tid (uten å sette meg klart avgrensede og oppnåelige mål for dagen etter ROTUR-prinsippet - realistiske, målbare etc.), og at jeg egentlig ikke aksepterer det å bare slappe av, la tida fyte og humla surre... Jeg har alltid en mer eller mindre synlig agenda som virker svært styrende. Derfor blir jeg også veldig deprimert når jeg er slapp og tiltaksløs slik jeg føler at jeg har vært i lange tider. Hva blir så konklusjonen på alt dette? Ha noen målsettinger for hver dag og at jeg legger inn avslapping; lesing av bøker, snakke sammen, leke med barnebarna, gå tur etc. inn i agendaen. Det er verdt et forsøk... Her er starten på en mindman.

DagensTankeR:

Amagasinet hadde en artikkel om kreativitet. Kreative mennesker har et svakere "impulsfilter"... Det handler om å åpne opp og se nye kombinasjonsmuligheter...

Morgenbladet hadde et tema om dropouts på Lillehammer. en interessant artikkel hvor de prøvde å spore opp hvorfor 56 elever droppa ut fra videregående skole. Mange klager på lærerne , mye pes og dårlig mestring.