filosoferinger

Som brannsår som aldri lar seg lege...

Forfatteren Pascal Mercier har noen interessante tanker om foreldrenes påvirkning på deres barn: “Jeg skjelver ved den blotte tanke om den uoverlagte og ubevisste, uunngåelige og uopphørlige kraft som foreldre etterlater spor i deres barn, som brannsår som aldri lar seg utslette. Omrisset av foreldrenes ønsker og frykt er skrevet inn med en glødende griffel i de små barnas sjeler, som er fullstendig maktesløse og fullstendig uvitende om hva som skjer med dem. De tar oss hele livet å finne fram til den inngraverte tekst og tyde den, og vi kan aldri være sikre på at vi har forstått den.” Som brannsår som aldri lar seg lege… Ganske uhyggelig både ut fra perspektivet sønnen Atle og pappaen Atle…

Skuffelsens balsam...

  Forfatteren Pascal Mercier snakker i “Natt-tog til Lisboa" om “skuffelsens balsam” (O´Balsamo da desilusao” på portugisisk). “Skuffelser regnes for å være av det onde. En urimelig fordom. Om ikke gjennom skuffelser, hvordan skulle vi ellers finne ut hva vi har forventet eller håpet på? Og hvori skulle selverkjennelsen bestå om ikke i denne oppdagelsen? Hvordan skulle man altså komme til klarhet over seg selv uten skuffelser? ".

Å alltid spille på bortebane

Som introvert har jeg et problem på møter med andre mennesker, når vi skal diskutere saker som er dårlig forberedt eller som jeg ikke har satt meg inn i. Jeg er ofte litt "treig i nøtta" kombinert med at jeg gjerne vil tenke meg om før jeg sier noe (dette er også koplet opp med at jeg vil si ting som er fornuftige, at jeg stiller store krav til meg selv og at jeg må være veldig trygg før jeg slipper meg løs). Hva skjer da i møter med andre? Jo det er alltid mange ekstroverte til stede, folk som tenker og utvikler tanker mens de snakker. De hiver seg utpå med en gang og tar ballen og spiller den frem og tilbake mellom seg. Så sitter jeg og noen andre der nærmest som tilskuere og det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i ballen. Det er også en tendens i tiden til at møter blir mindre forberedt (innkallingen består bare av noen punkter -enstavelsesord uten problemstillinger, begrunnelser, innstillinger), mer skal foregå på møtet. Resultat: fler og fler møter foregår på bortebane og jeg kan i mindre grad bidra (det er ikke tilfredsstillende for meg bare å være til stede uten å bidra).

Kroppskognisjon

Aftenposten søndag (23.1.11) har en interessant artikkel om kroppskognisjon; den intelligente kroppen om sammenhengen mellom tanke og kropp. Hjernen er ikke aleine og tankene oppstår ikke ut fra det tomme intet. Kroppen påvirker tankene mye mer enn det vi kanskje har trodd. Det handler også om simulasjoner: "Empati. Dette følger naturlig av teorien om kroppskognisjon. Simulasjon av andres tanker og kropp er grunnlaget for empati, i følge teorien. den som er flinkest til å simulere andres tanker og ansiktsbevegelser, blir også lykkeligst. (Tenk på kroppsuttrykk - det å legge hendene bak hodet når man snakker som uttrykk for at man er på bølgelengde.).

Jeg tenker også at empati har sammenheng med fantasi. Det er jo en forestilling om en annen, en gjetning bygd på tanker og følelser.

I denne forbindelsen kom jeg også over et dikt av Dag Evjenths (Per Helge Slyngstad leste bla. dikt fra boka "Hvorfor sitte inne når alt håp er ute" på Kunstforeningens morgenmøte):

Jeg ser på deg
og ikke ditt speilbilde
så i motsetning til meg
har du en feilkilde.

Artiklene kan leses her (side 1 og side 2). Aftenposten har også en ressursside på nettet. Je fant også en artikkel om kroppskognisjon og musikkopplevelse på nettet. (Den siste er svært interessant ogfså som en oppsummering av motsetning mellom positivisme og humanisme og hvordan positivismen også har hatt sitt inntog innenfor humanistiske fagfelt).