Forfatteren Paul Auster tar i romanen «Usynlig» opp mange interessante temaer som berører meg. For det første har han en diskusjon rundt det å skrive i første person eller å skape en nødvendig avstand til (seg selv) elelr til hovedpersonen ved å bruke tredjeperson. Han tar selv et meget spennende grevp. I første kapittel møter vi hpvedpersonen i jegform. I andre kapittel møter vi ham gjennom en tredjeperson i form av en gammel studiekameraet som hovedpersonen tar kontakt med. Studiekameraten har blitt en kjent forfatter, og vår hovedperson trenger hjelp for å komme videre med historien fra kapittel en. Da foreslår studiekameraten at han bør skape avstand ved å fortelle videre i tredjeperson. Studiekameraten får så lese den nye teksten, for hovedpersonen får virkelig et gjennombrudd i skrivingen etter dette grepet. Kapittel to inneholder i tillegg en fortelling om insest; om hvordan hovedpersonen har sex med sin søster. Her blir ens egen holdninger til seksualitet og «blodskam» satt på prøver. Fortellingen er sanselig og «avskrekkende». Samtidig tenker jeg at tabuet rundt blodskam har en historisk-medisinsk og kanskje også økonomisk opprinnelse. Seks mellom søsken vil jo føre til degenerering genetisk med fare for misdannelser. Hva da med sex som ikke fører til barn slik vi kan unngå det i vår tid. Er det da like forkastelig. Jeg vil ikke svare på spørsmålet, men vil ikke ta avstand fra det på prinsipielt nivå. Vår tids sex som nytelse uten fare for å skape barn, gir noen nye muligheter. En tankevekkende bok! Jeg liker den!
Her er en lenke til en blogg og kommentarene til den.