En ramme for brevene kan være mammas sykdomsperioder da hun lå på sykehus:
1952 - 1.12 - jan. 1953 - Diakonissesykehuset, Oslo. Se brev fra pappa 2.12.52
1953 - Jan. - feb. Gaustad asyl, Oslo
Feb - oppehold i Gøteborg
5/5 - 30.10 S.t Jørgens sykehus, Lillhagen
Fram til 1961 var hun på poliklinisk pleie hos dr. Wahlstrøm i Mentalpolikliniken i Gøteborg.
1961 6/8 - 7/9, Lillhagen
1962 15/5 - 23/5, Lillhagen
24/7 - 1/10, Lillhagen
1963 29/4 - 15/5, Lillhagen
14/10 - 28/12, Lillhagen
1964 3/1 - 27/5, Lillhagen
10/6 - 1/7, Lillhagen
Skilsmisse
1952
Pappa skriver kjærlige brev til mamma (Kjæreste elsklingen min !hvor han ber henne hvile seg slik at hun kan bli riktig bra og orke med årene som kommer. Han prøver å oppmuntre henne og snakker om at hun er akkurat som han vil at hun skal være "Märtha elsklingen min tenk ikke på alt slikt, du har alltid vært en god mamma, en deilig, fristende, kjærlig (om enn ofte litt kjølig)) hustru. Märtha lille, jeg har aldri önsket deg anderlededs... Jeg vil at du iblandt skal være litt "kostbar" både på kjærtegn mm. Jeg vil gtigge dig, jeg liker å kryåe for dig, jeg vil steve like meget for å vinne deg hver gang. Du er slik jeg ønsker min elskerinne og hustru skal være." , og at hun skal se bort fra det som er gjort og sagt tidligere.
Den 5/12 beklager han seg over at han kanskje ikke kan komme på besøk i helgen. Atle er hos Ragna og Rasmus, men Ragna skal i knofirmasjon og Atle må være hjemme i helgen. Tante Laila passer Staffan men både Finn og Hege har inluensaaktig forkjølelse, så hun kan ikke passe alle. Pappa sier at Staffan er "snild gutt, svært snild. Han finner seg i sin skjebne, synes det er litt trist når jeg går men slår sig siden til ro. Vi koser oss om kvelden, snakker om dig og julen, og gleder oss begge til at du kommer hjem igjen".
8/12: "Jeg blev ikke så glad presis i dag, jeg håpet jo at du lengtet like meget etter oss hver i sær, som vi lengter etter dig. " Argumenterer for at hun må stå løpet ut og at det koster mye for alle de som er hjemme. Hun har kanskje den enkleste jobben; hvile og bli frisk. Her kommer også pappas livsfilosofi nr. 1 fram: når du har satt deg et mål så skal du streve etter å oppnå det og ikke prpve å ta noen snarveier underveis - fullt og helt ikke stykkevis og delt. "Det er bare feige hunder som bestemmer en sak og tenker at går det galt, ror jeg meg i land på det eller det, nei en søker målet en har satt, og når det er nådd, og om det er et galt mål,, da innrømmer en det og finner et nytt, men en skal ikke oppgi beslutningen."